Læringsteoriar II

For å ta historien dei siste vekene først har den vore tung til tider, men òg svært lærerik. Første veka gjekk i hovudsak med til å setje seg inn i ulike læringssyn. Denne perioden valde eg å dele i to. Første del handla om å få eit overblikk over ulike retningar og kva grunnsyn ulike teoretikarar hadde. Deretter kunne eg sjå nærare på nokre teoretikarar innanfor kvart syn, for så å samanlikne.

Bakgrunnen for dette valet var eit ynskje om å sjå etter samanhengar mellom læringssyn og filosofiske retningar/kulturen i heimlandet til dei ulike teoretikarane. Grunna ei personleg interesse for historie tykte eg det var spanande å leite etter slike samanhengar. Døme på slike samanhengar er Lev Vygotsky sin tilknytning til Karl Marx og marxismen. Denne måten å arbeide meg gjennom stoffet fugere svært godt for meg, av den grunn at eg får fleire "knaggar" å hengje stoffet på.

Praksisgruppa mi gjekk saman med ei anna gruppe den første veka. Håpet var å få fram ulike tolkingar av dei ulike retningane, og dermed få større forståing av retningane/teoriane. Denne måten å arbeide på fungerte greit. For å få nok kunnskap om kvar retning, var eg likevel nøyd til å arbeide meg gjennom stoffet sjølv.

Som framføring prøvde me å tydeleggjera forskjellar mellom ulike måtar å læra på - ulike læringssyn. Dette vart konkretisert ved å vise to ytterpunkt + eit tilfeldig samansetning av folk sitt syn på læring. Poenget vårt var å vise at menneske lærer best på ulike måtar. Det er i det minste tanken min, kanskje òg resten av gruppa, i ei byrjande læringsplattform.

For å kome med ei form for konklusjon på dette prosjektarbeidet, vil den vera nettopp slik. Personleg har eg har etter kvart byrja få idèar/tankar om kva metode som kan fungere i enkelte situasjonar. Desse idèane/tankane baserer seg ikkje på eit bestemt læringssyn, men å kombinere dei. Ved å nytte seg av metodar/verktøy frå ulike retningar i ulike situasjonar, har eg tru på at flest mogeleg elevar får gode føresetnadar for å læra.


Nyredigert 08.04.2008

Den viktigaste grunnen for å ha eit klart pedagogisk grunnsyn, er etter mitt syn, elevane. Måten ein oppfører seg på, arbeidsmetodar og undervisningsmetodar vert alle påverka av grnnsynet ditt. Til dømes vil eit pedagogisk grunnsyn som seier at tankeverksemd og indre dialog er viktig, vil kanskje påverke læraren til å velje arbeidsmetodar som fremjar slike aktivitetar. Medan eit grunnsyn der dialog mellom menneske står sentralt vil påverke til å velje andre aktvitetar.

Mine eigne tankar og mitt eige pedagogiske grunnsyn vil eg gje uttrykk for under repetisjonsbloggen frå desse vekene. Sjølv om eg ikkje er særleg fan av å dra fram nokre teoriar som er viktigre enn andre, vil eg likevel gjere det. I alle fall dei teoriane som stemmer best overeins med mine tankar.