Eg dristar meg til å koma med ein påstand: Observasjon er den vanlegaste og mest populære aktiviteten for eit menneske. Det er noko alle gjer, bevisst eller ubevisst, så godt som heile tida. Observasjon blir blir brukt som verktøy i dei fleste yrkesgrupper, enten for å tileigne kunnskap og ferdigheiter eller for å utføre arbeidet best mogeleg. Politi, industri, bonde, og lærar er alle eksempel på yrke som krev observasjon. Forskjellen ligg i kva som blir observert og korleis. Industri og politiyrke observerer mykje for å skilje rett og galt. Medan ein bonde og ein lærar observerer for å ta vare på dyr, planter og menneske. Grensene er sjølvsagt glidande, men poenget mitt er at når det dreier seg om utvikling av levande organismar er det fleire variablar å ta hensyn til.
For å rette det mot læraryrket kjem eg med ein ny påstand: Observasjon er den eldste måten å tileigne seg ferdigheiter på. Me byrjar allereie som små, ved sjå på foreldra våre. Alt skjer utan nokon form for instruksjon i korleis observere. Born vil etterlikne aktiviteten dei har observert, og ved eigen, ubevisst, refleksjon eller instruksjon tileigne seg kunnskap og ferdigheiter.
Denne undervisningsmetoden er den tradisjonelle måten å lære born prakiske ferdigheiter. Me kan sjå det i Norge så vel som i resten av verda. Niels Faarlund har kalla denne modellen "bestefarsmodellen", og er henta frå Nepal der besteforeldre lærer barnebarn, gjennom observasjon - instruksjon, prøving og feiling, å utføre f. eks. gardsarbeid. I dagens norske samfunn er ikkje dette like vanleg, men i "gamle dagar" var modellen den same som i dagens Nepal.
Med historien som bakgrunn vil eg sei at eg er svært nøgd med å starta praksisopplæringa med observasjon. Personleg trur eg det vil bli vanskeleg å berre halde seg til observasjon, men det er ei utfordring eg må ta på strak arm. Eg gler meg i alle fal som eit born til å kome ut i felten.
Nyredigert 10.04.2008
No i ettertid har eg oppdaga kva gode eigenskapar innan observasjon kan gjere for ein lærar. Som sagt observerer me heile tida, bevisst eller ubevisst. Som lærar vil elevane vera "offer" for mykje av denne observasjonen. For å danne seg eit totalbilete av ein elev vil observasjon vera eit sentralt verkty. Både positive og negative sider av eleven/gruppa vil truleg kome fram over tid. Ved å vera til stades og fylgje med (observere), vil ein kunne sjå evt problem eleven/gruppa slit med. Dette kan gjelde både faglege, sosiale, samt symptom på moglege medisinske problem. Men observasjon vil ikkje berre "avdekke" negative trekk. Positive trekk/handlingar hjå ein elev/gruppe vil sjølvsagt òg registrerast, og sidan LK06 har fokus på det positive er dette eit godt hjelpemiddel.
Det var nok denne, "faglege", forma for observasjon som var hovudtema i førelesinga 10.09.2007. Som sagt har eg blitt meir og meir bevisst på obervasjonsoppgåvene ein lærar har. Det er tross alt ein av eigenskapane som gjer oss til gode omsorgsmenneske - når me kan sjå andre menneske som har problem eller gode eigenskapar.
mandag 10. september 2007
Læraren sitt mandat og mange oppgver
"Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert i fråhaldssak, målsak, norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var kyrkjesongar, og forsongar ved gravferder og slikt. På 17de mai var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle" (Slagstad, Rune. De nasjonale strateger Pax, Oslo (1998)).
Sitatet over er ei skildring av læraren(rollen) frå siste halvdel av 1800-talet, då folkeskulen var i startfasen. Allereie då hadde læraren mange ulike oppgåver, om enn litt annleis enn i dag. Som Slagstad skriv stod læraren òg på høgste nivå innan kunnskap og var eit av dei yrka med størst anerkjensle. Endringa for læraren fram til i dag syns, på enkelte område, er litt trist. Først og fremst tenkjer eg på statusen til læraryrket. Pr i dag tykkjer eg ikkje anerkjensla til læraren står i forhold til ansvaret som ligg på skuldrane deira. Eidsvåg seier òg at læraryrket ikkje er ein jobb, men meir eit kall.
Ansvaret gjeld jo meir enn undervisning av born, men òg for eksempel oppdraging og omsorg. Eg håpar derfor denne utvklinga vil endre seg igjen, slik at lærarane igjen kan få gode rammevilkår for å utføre arbeidet best mogeleg. Eg stiller meg derfor bak Høgskulen i Sogn og Fjordane som byrjar lærarutdanninga med å sei: "Velkommen til verdas viktigaste yrke "
Nyredigert 10.04.2008
I løpet av året som snart er gått, har òg tema for denne førelesinga blitt meir og meir interessant. Førelesinga som tok føre seg dei oppgåver ein lærar må meistre. Bakgrunnen er rett å slett dei styringsdokument som er utforma frå sentralt hald. Mellom anna er skulen "berre" ein oppbevaringsplass for born til dei når arbeidsalder, og skulen vil då vera ein viktig del av oppdraginga. Skulen er altså ikkje ein rein utdanningsinstitusjon, men og ein oppdragarinstisusjon. Dette fører til at læraren får stadig fleire "sko" å fylle og fleire roller å spele.
Personleg tykkjer eg det er vanskeleg å velgje ut ei eller nokre roller som er viktigare enn andre. Rolla læraren har som leiar ser eg på som grunnmuren i heile yrket, og dermed òg udiskutabelt den viktigaste. Dersom eg ser vekk frå leiarrolla, og prøver å velgje ein eller to roller, må det bli organisatoren og "psykologen". Organisatoren tek handterer alt rundt undervisninga, medan "psykologen" handterer all kontakt mellom menneske.
Målet for organisatoren er å leggje opp til god og inspirerande undervisning. Dette omfattar både planlegging, gjennomføring/framføring og vurdering/vegleiing. Psykologen har som mål å skape gode relasjonar til elevane - noko som gjer han/ho til ein tillitsperson og truleg godt førebilete.
Sitatet over er ei skildring av læraren(rollen) frå siste halvdel av 1800-talet, då folkeskulen var i startfasen. Allereie då hadde læraren mange ulike oppgåver, om enn litt annleis enn i dag. Som Slagstad skriv stod læraren òg på høgste nivå innan kunnskap og var eit av dei yrka med størst anerkjensle.
Ansvaret gjeld jo meir enn undervisning av born, men òg for eksempel oppdraging og omsorg. Eg håpar derfor denne utvklinga vil endre seg igjen, slik at lærarane igjen kan få gode rammevilkår for å utføre arbeidet best mogeleg. Eg stiller meg derfor bak Høgskulen i Sogn og Fjordane som byrjar lærarutdanninga med å sei: "Velkommen til verdas viktigaste yrke "
Nyredigert 10.04.2008
I løpet av året som snart er gått, har òg tema for denne førelesinga blitt meir og meir interessant. Førelesinga som tok føre seg dei oppgåver ein lærar må meistre. Bakgrunnen er rett å slett dei styringsdokument som er utforma frå sentralt hald. Mellom anna er skulen "berre" ein oppbevaringsplass for born til dei når arbeidsalder, og skulen vil då vera ein viktig del av oppdraginga. Skulen er altså ikkje ein rein utdanningsinstitusjon, men og ein oppdragarinstisusjon. Dette fører til at læraren får stadig fleire "sko" å fylle og fleire roller å spele.
Personleg tykkjer eg det er vanskeleg å velgje ut ei eller nokre roller som er viktigare enn andre. Rolla læraren har som leiar ser eg på som grunnmuren i heile yrket, og dermed òg udiskutabelt den viktigaste. Dersom eg ser vekk frå leiarrolla, og prøver å velgje ein eller to roller, må det bli organisatoren og "psykologen". Organisatoren tek handterer alt rundt undervisninga, medan "psykologen" handterer all kontakt mellom menneske.
Målet for organisatoren er å leggje opp til god og inspirerande undervisning. Dette omfattar både planlegging, gjennomføring/framføring og vurdering/vegleiing. Psykologen har som mål å skape gode relasjonar til elevane - noko som gjer han/ho til ein tillitsperson og truleg godt førebilete.
onsdag 29. august 2007
Ein lærar eg hugsar godt
Den læraren eg kanskje hugsar best frå barneskulen er ein av dei som fylgde meg gjennom to år, 5. og 6. klasse. For det første var det ein mann, ikkje at det betyr noko, men det var no ein gong slik. Han var av den tradisjonelle typen med masse praktisk kunnskap om ulike tema, og med eit hardbarka andlet. I perioden han var lærar for meg nærma han seg 60 år, med ein byrjande måne omkransa av grå hår. Brystkassen som, i fylgje han sjølv, ein gong hadde vore kraftig og solid, var berre eit buksebeltet frå å nå golvet.
Som lærar var han etter mitt syn, den gongen, heilt strålande. Han var den læraren eg lærde mest av i heile grunnskulen. Grunnen til det var nok sett saman av ulike faktorar. For det første hadde han eigenskapen til å setje teori opp mot praksis. Denne kombinasjonen gjorde at han fanga opp både dei som var teoretisk flinke og dei med meir praktisk handlag. Klassen(ane) blei svært godt samansveisa sidan alle hadde kjensla av å meistre noko i løpet av skuledagen.
I sjølve undervisninga var denne læraren tydeleg i alt han føretok seg, mellom anne kva han venta seg tilbake frå oss elevar. For det er ikkje til å leggje skjul på at han stilte krav til innsats i dei ulike faga. Slike krav syns eg var heilt strålande å få, mest av alt for å ha noko bestemt å jobbe mot. Eg tykte òg han var dyktig til å finne gode sider ved personar, for så å fokusere på dei. Elevane følte seg dermed trygge og hadde lettare for å innfri forventningane som blei stilt.
I tillegg til desse mellommenneskelege eigenskapane, var han sjølvsagt fagleg dyktig (teori). For min eigen del kom dei likevel litt i andre rekkje. Eg opplevde det slikt at på grunn av eit godt klassemiljø, vart det lettare å utbytte av det faglege.
For min eigen del har eg ynskje om å trekkje ut, og nytte meg av, dei sidene ved denne læraren eg tykte fungerte. Det er svært sannsynleg at nokre av metodane må moderniserast ein tanke, men eg tykkjer likevel utgangspunktet er så bra at det er verdt å satse på. Fokus på det positive, kombinasjon mellom teori og praksis samt tydelege meldingar, f. eks. forventningar og krav, er eigenskapar eg ynskjer å ta med meg, frå denne læraren, og inn i læraryrket.
Som lærar var han etter mitt syn, den gongen, heilt strålande. Han var den læraren eg lærde mest av i heile grunnskulen. Grunnen til det var nok sett saman av ulike faktorar. For det første hadde han eigenskapen til å setje teori opp mot praksis. Denne kombinasjonen gjorde at han fanga opp både dei som var teoretisk flinke og dei med meir praktisk handlag. Klassen(ane) blei svært godt samansveisa sidan alle hadde kjensla av å meistre noko i løpet av skuledagen.
I sjølve undervisninga var denne læraren tydeleg i alt han føretok seg, mellom anne kva han venta seg tilbake frå oss elevar. For det er ikkje til å leggje skjul på at han stilte krav til innsats i dei ulike faga. Slike krav syns eg var heilt strålande å få, mest av alt for å ha noko bestemt å jobbe mot. Eg tykte òg han var dyktig til å finne gode sider ved personar, for så å fokusere på dei. Elevane følte seg dermed trygge og hadde lettare for å innfri forventningane som blei stilt.
I tillegg til desse mellommenneskelege eigenskapane, var han sjølvsagt fagleg dyktig (teori). For min eigen del kom dei likevel litt i andre rekkje. Eg opplevde det slikt at på grunn av eit godt klassemiljø, vart det lettare å utbytte av det faglege.
For min eigen del har eg ynskje om å trekkje ut, og nytte meg av, dei sidene ved denne læraren eg tykte fungerte. Det er svært sannsynleg at nokre av metodane må moderniserast ein tanke, men eg tykkjer likevel utgangspunktet er så bra at det er verdt å satse på. Fokus på det positive, kombinasjon mellom teori og praksis samt tydelege meldingar, f. eks. forventningar og krav, er eigenskapar eg ynskjer å ta med meg, frå denne læraren, og inn i læraryrket.
mandag 27. august 2007
Kommunikasjonforelesing
Årets andre forelesing i pedagogikk er historie, og dersom det fortset slik har me mykje å gle oss til. Etter mitt syn var dette ei kjempeforelesing, både med tanke på innhald og timing.
Det beste er kanskje timinga, at denne forelesinga kom så tidleg i studiet. Andre plassar har eg opplevd at slike leksjonar ofte nærast blir "slengt" på mot slutten av studiet, og då blir ofte utbytte så som så. Personleg tykkjer eg at å ha god kontakt med personar rundt deg ofte er vel så viktig som å kunne det faglege til fingerspissane. Derfor var det godt å sjå at HSH har valt å leggje vekt på dette allereie frå starten.
Vidare tykte eg òg at innhaldet i all hovudsak var bra. Poenga som vart tatt opp var både fornuftige og vart utdjupa med eksempel. For å samanlikne med idrett- og friluftsaktivitetar/pedagogikk, er det mange fellestrekk å spore. Det er sjølvsagt enkelte forskjellar, men utgangspunktet er mykje likt. Personleg gjer det at eg får ei ekstra vitamininnsprøyting for å jobbe vidare med pedagogikkfaget.
Nyredigert 10.04.2008
Framleis tykkjer eg denne førelesinga kanskje var den beste gjennom heile året. Samarbeid/teamarbeid og kommunikasjon er, anten me vil eller ikkje, svært viktig. Gjennom året har eg, som med mange andre tema i år, blitt meir bevisst på moment denne førelesinga tok opp. Særleg praksisperiodane har gjort meg mykje meir bevisst på både samarbeid og kommunikasjon. Internt i praksisgruppa, kontakten med øvingslærarar og situasjonar i klassen har gitt utfordringar med tanke på samarbeid og kommunikasjon.
Dei erfaringane eg sit igjen med, dreier seg mykje om formuleringar. Orda ein brukar kan i stor grad avgjere utfallet av ein situasjon. God formuleringsevne, samt evna til å tolke ulike menneske, ser eg som ein superviktig eigenskap. Gjennom året, har nokre av slidane i Power point-framsyninga vore flittig i bruk.
I tillegg var det ei morosam, men tankevekkjande utfordring BBC-linken gav meg. Hadde ikkje trudd det skulle vera så vanskeleg å tolke ansiktsuttrykk.
Det beste er kanskje timinga, at denne forelesinga kom så tidleg i studiet. Andre plassar har eg opplevd at slike leksjonar ofte nærast blir "slengt" på mot slutten av studiet, og då blir ofte utbytte så som så. Personleg tykkjer eg at å ha god kontakt med personar rundt deg ofte er vel så viktig som å kunne det faglege til fingerspissane. Derfor var det godt å sjå at HSH har valt å leggje vekt på dette allereie frå starten.
Vidare tykte eg òg at innhaldet i all hovudsak var bra. Poenga som vart tatt opp var både fornuftige og vart utdjupa med eksempel. For å samanlikne med idrett- og friluftsaktivitetar/pedagogikk, er det mange fellestrekk å spore. Det er sjølvsagt enkelte forskjellar, men utgangspunktet er mykje likt. Personleg gjer det at eg får ei ekstra vitamininnsprøyting for å jobbe vidare med pedagogikkfaget.
Nyredigert 10.04.2008
Framleis tykkjer eg denne førelesinga kanskje var den beste gjennom heile året. Samarbeid/teamarbeid og kommunikasjon er, anten me vil eller ikkje, svært viktig. Gjennom året har eg, som med mange andre tema i år, blitt meir bevisst på moment denne førelesinga tok opp. Særleg praksisperiodane har gjort meg mykje meir bevisst på både samarbeid og kommunikasjon. Internt i praksisgruppa, kontakten med øvingslærarar og situasjonar i klassen har gitt utfordringar med tanke på samarbeid og kommunikasjon.
Dei erfaringane eg sit igjen med, dreier seg mykje om formuleringar. Orda ein brukar kan i stor grad avgjere utfallet av ein situasjon. God formuleringsevne, samt evna til å tolke ulike menneske, ser eg som ein superviktig eigenskap. Gjennom året, har nokre av slidane i Power point-framsyninga vore flittig i bruk.
I tillegg var det ei morosam, men tankevekkjande utfordring BBC-linken gav meg. Hadde ikkje trudd det skulle vera så vanskeleg å tolke ansiktsuttrykk.
fredag 24. august 2007
Kvifor lærar og kvifor HSH?
Det er fleire grunnar til at eg ynskejr å bli lærar. Ein av grunnane til at eg valde lærarutdanning har med mogeligheitane i arbeidslivet å gjere. Læraryrket har behov for ny og ivrig arbeidskraft i framtida, og kanskje særleg mannlege lærar. Sjansane for å få arbeid ser eg på som svært gode, noko som er viktig for meg som for alle andre.
Den andre grunnen har med sjølve arbeidet og arbeidsdagen/året å gjere. For det første får me arbeide med levande vesen, noko eg tykkjer er mykje meir spanande ein dei fleste andre jobbar. I tilleg let læraryrket seg kombinere med mange andre aktivitetar både på kveldstid og i feriar. Dette er og noko eg la vekt på i val av utdanning.
At valet endte opp på Stord har med økonomi å gjere. For det første er det billegare å bu på Stord enn det er f. eks. i Bergen. Det andre som trakk meg i retning Stord er jobben min. Som fjell/breførar i Kvinnheradsfjella er eg avhengig av å bu i nærleiken, og der passa Stord som hånd i hanske. Så lenge det fins menneske som ynskjer ei oppleving anten på breen eller i fjellet er sjansen for å tene nokre kroner stor, som igjen er naudsynt for å overleve.
Den andre grunnen har med sjølve arbeidet og arbeidsdagen/året å gjere. For det første får me arbeide med levande vesen, noko eg tykkjer er mykje meir spanande ein dei fleste andre jobbar. I tilleg let læraryrket seg kombinere med mange andre aktivitetar både på kveldstid og i feriar. Dette er og noko eg la vekt på i val av utdanning.
At valet endte opp på Stord har med økonomi å gjere. For det første er det billegare å bu på Stord enn det er f. eks. i Bergen. Det andre som trakk meg i retning Stord er jobben min. Som fjell/breførar i Kvinnheradsfjella er eg avhengig av å bu i nærleiken, og der passa Stord som hånd i hanske. Så lenge det fins menneske som ynskjer ei oppleving anten på breen eller i fjellet er sjansen for å tene nokre kroner stor, som igjen er naudsynt for å overleve.
Pedagogikk - eit nytt fag?
Første veka med peagogikk er no gjort unna, og så langt er alt berre velstand. Me har møtt både Birgit og Aashild, som har svært ulike måtar å undervise på. Det kan godt vera positivt, men må ærleg inrømme at eg er spent på korleis det utviklar seg.
Pedagogikkfaget i seg sjølv er eg også spent på. Så langt har eg ingen ting å utsetje på det som er tatt opp. Kjekt med eit fag der ein kan utveksle litt erfaringar og setje det opp mot ulike læringsteoriar. For det er vel ikkje til å legge skjul på at alle har hatt ulike typar pedagogar og lærarar.
Sjølv kjem eg svært ofte til å samanlikne det me blir presenert for på HSH med det eg har lært på HISF og HIT innan idrett- og friluftslivspedagogikk. Ser for meg at det vil vera både likskapar og ulikskapar å spore, og i den samanheng håpar eg å kunne diskutere ddei med både medstudentar og forelesarar/lærarar.
Revidert 15.04.2008
Berre slik at det ikkje endar i misforståing; Når eg publiserer refleksjonsnotatet i pedagogikk vil eg ta føre meg dei tankar eg sit igjen med no - frå oppstarten i fjor haust og fram til no. Derfor seier eg ikkje meir om dei forventningane eg hadde til faget i dette innlegget. Alt av oppsummeringar vil altså koma i "los notat de reflektiona".
Pedagogikkfaget i seg sjølv er eg også spent på. Så langt har eg ingen ting å utsetje på det som er tatt opp. Kjekt med eit fag der ein kan utveksle litt erfaringar og setje det opp mot ulike læringsteoriar. For det er vel ikkje til å legge skjul på at alle har hatt ulike typar pedagogar og lærarar.
Sjølv kjem eg svært ofte til å samanlikne det me blir presenert for på HSH med det eg har lært på HISF og HIT innan idrett- og friluftslivspedagogikk. Ser for meg at det vil vera både likskapar og ulikskapar å spore, og i den samanheng håpar eg å kunne diskutere ddei med både medstudentar og forelesarar/lærarar.
Revidert 15.04.2008
Berre slik at det ikkje endar i misforståing; Når eg publiserer refleksjonsnotatet i pedagogikk vil eg ta føre meg dei tankar eg sit igjen med no - frå oppstarten i fjor haust og fram til no. Derfor seier eg ikkje meir om dei forventningane eg hadde til faget i dette innlegget. Alt av oppsummeringar vil altså koma i "los notat de reflektiona".
mandag 20. august 2007
Presentasjon av Bertin
Hei og velkomen
Som ny student på så vel allmennlærerstudiet som på Stord er det vel berre rett og rimeleg å presentere meg sjølv. Det blir ein presentasjon i kortform så dersom noko vekkjer interesse er det sjølvsagt berre å ta kontakt.
For å starte med litt reinspikka faktaopplysningar så heiter eg Hans Bertin Hjortland, men opererer stort sett under navnet Bertin. Pr dags dato er eg 23 år, kjem frå Hatlestrand i Hardanger. Men så lenge eg på Stord har eg Studentheimen som haldeplass.
Frå før av, i tillegg til vidaregåande skule på Husnes, har eg hatt ein liten "Norgesturne" som student. Ut av dette kom ei bachelorgrad i idrett og friluftsliv frå dels Bø og dels Sogndal. Denne utdanninga skal toppast med allmenlærarutdanning på Stord for på den måten å stå godt rusta til arbeidslivet i framtida.
Som ny student på så vel allmennlærerstudiet som på Stord er det vel berre rett og rimeleg å presentere meg sjølv. Det blir ein presentasjon i kortform så dersom noko vekkjer interesse er det sjølvsagt berre å ta kontakt.
For å starte med litt reinspikka faktaopplysningar så heiter eg Hans Bertin Hjortland, men opererer stort sett under navnet Bertin. Pr dags dato er eg 23 år, kjem frå Hatlestrand i Hardanger. Men så lenge eg på Stord har eg Studentheimen som haldeplass.
Frå før av, i tillegg til vidaregåande skule på Husnes, har eg hatt ein liten "Norgesturne" som student. Ut av dette kom ei bachelorgrad i idrett og friluftsliv frå dels Bø og dels Sogndal. Denne utdanninga skal toppast med allmenlærarutdanning på Stord for på den måten å stå godt rusta til arbeidslivet i framtida.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
